Mitt liv som gravid -- Halvveis

Lilypie Expecting a baby TickerDenne bloggen har ikke akkurat utmerket seg med høy aktivitet fra min side, og det blir nok heller ingen gravidblogg fra nå. Men siden jeg har "kommet ut av skapet" også her kan jeg jo skrive litt om første halvdel av svangerskapet og hva som har skjedd så langt. Ja, passerte halvvegen i går, merkelig i grunnen. På en måte har det gått laang tid, på en annen side føles det fortsatt som om jeg nettopp fant ut at jeg var gravid. Nå er man jo gjerne allerede en måned på vei eller mer når man oppdager det, så jeg kan ikke skryte av at jeg har visst om det i 20 uker.

Det var vel på morsdagen i februar at jeg bestemte meg for å tisse på en Clearblue Digital, image330448hadde jo absolutt planlagt dette og hatt et par runder med skuffelser rundt det kritiske tidspunktet de to foregående månedene. Men denne gangen var noe annerledes, Tante Rød kom ikke på besøk men det murret på en liknende måte likevel. Og jammen sto det ikke "Gravid" i displayet etter noen få minutter! Da var det ingen vei tilbake! Og siden den dagen har det vel ikke gått mange timene uten at jeg har tenkt på at det er en liten spire inni meg. I starten var det jo ikke så merkbart, de første 6 ukene gikk uten nevneverdige symptomer men så en morgen våknet jeg og lurte på om jeg hadde vært på fest kvelden før.... Det hadde jeg ikke, og siden var det slik omtrent hver dag. Og ikke bare om morgenen, morgenkvalme er ikke riktig beskrivelse. Det går i bølger gjennom dagen, men om kveldene var jeg som regel i grei form. Morgenen var kanskje verst, men det gjaldt å spise så fort som mulig. Siden småspise hele dagen for å holde det unna, men lyktes ikke alltid. For et problem det var å finne ut hva jeg egentlig hadde lyst på til middag! Det ble 8 slappe uker, var også ganske sløv og trøtt i tillegg. Medlemsskapet mitt på 3T ble til et støttemedlemsskap, har litt dårlig samvittighet for det. Jeg hadde klart å ta meg noen turer dit med litt mer viljestyrke....

Så, endelig, i uke 14 begynte livet å bli lysere, sola skinte og våren var på vei. Kvalmen forsvant vel for godt i løpet av den uka og jeg ble en ny person. Selv om jeg på langt nær hadde slitt som mange andre gravide, jeg var jo på jobb hver dag og kastet ikke opp mer enn 3-4 ganger totalt de 8 ukene, men det var nok for meg.

Vi slapp nyheten til foreldrene våre etter to måneder, da kunne jeg ikke holde meg lenger. Med andre hadde jeg tenkt å drøye til de magiske 12 ukene var passert. Jeg var på påskeferie, korpsseminar, jobbseminar og tur med Intro Innherred i løpet av de 12 første ukene, og alt dette innebar alkoholservering i større eller mindre grad. Det ble noe vanskelig å finne en god unnskyldning for å takke nei, og dermed fattet folk mistanke. Paradoksalt nok er det altså det at man ikke drikker alkohol som avslører hvordan det er fatt... Vel vel, jeg var jo klar for å fortelle dette til hele verden så det gjorde ingenting om de fant det ut av seg selv :-)

Rundt uke 16/17 trodde jeg at jeg kunne merke noen små bobler der nede i magen. Var usikker på om det bare var luftbobler, men rundt pinsehelga var jeg ganske sikker: det var babyen som ga seg til kjenne der inne. Utrolig merkelig følelse, det var faktisk noen inni meg! Jeg var litt skuffet over magen min som omtrent ikke syntes, og enda er den jo ganske liten, men jeg fikk i hvertfall beviset på at dette ikke bare var innbilning :-)

Så endelig, forrige uke var det klart for ultralyd. Da hadde jeg ultralyd1kjent sparkene tydelig, til og med utenpå magen. Men Arnulv stakkars sliter fortsatt med å kjenne i rette øyeblikk, som oftest sparker det et par ganger, jeg sier fra til ham men da gir babyen seg. Men så lå jeg der på benken, med gele på magen og vips var det en sprellende liten baby på skjermen! Litt vanskelig å fatte at den faktisk var i magen min, men jeg så jo at den reagerte på mine bevegelser og jordmoras undersøkelser. Og det var ikke vanskelig å se at dette var en liten gutt! Jordmor zoomet inn på de edlere deler og vi så det sjøl. Så spennende, jeg føler liksom at det er litt ukjent for meg med gutter, så det er nesten som å skulle begynne på noe helt nytt. Men det hadde det jo blitt uansett da....

I min iver og med noe dårlig samvittighet for lite fysisk aktivitet så langt, tok jeg meg en tur i basseng i forrige uke. Etter noen få brystbeinspark kjente jeg en litt ekkel stikking i hofta. Så jeg satset på crawlbeinspark i stedet. Men stikkingen satt igjen i dagene etter, og lørdag var jeg med i fjøset. Om kvelden kjente jeg at dette ikke var bra, stikkingen var gått over til mer jevn smerte og jeg var sikker på at nå hadde jeg gjort det, ødelagt bekkenet for resten av graviditeten. Leste all mulig skremselsinfo om bekkenløsning og lå i ro i sofaen omtrent hele søndag. Heldigvis var dagen i går hundre ganger bedre men jeg har fått et varsel, så fra nå av skal jeg være forsiktig. Håper virkelig ikke det blir verre, for jeg har IKKE lyst å ligge på sofaen de neste 20 ukene. Ikke at jeg er så ekstremt aktiv vanligvis, men jeg er nødt til å kunne gå, sykle og gjøre ting i huset uten at det gjør vondt. Jeg skal jo på Brusseltur om en drøy uke!  Vel, det var nok noen muskler involvert også, og de skvatt kanskje litt av den uvante bevegelsen.

Når det gjelder magen så har jeg nå endelig krøpet ut av mine vanlige klær og gått til innkjøp av mammabukser. Forrige uke ble den siste av mine vanlige bukser for liten, men fram til da hadde det altså vært mulig å gå i skapet og ta på seg klær som vanlig. Selv om enkelte bukser strammet en del allerede for en måned siden. Og mammaklær, det er ikke noe det bugner av her i fylket! Ett eneste hjørne på H&M på Steinkjer, pluss ett stativ hos en barnebutikk, det var alt. Og billig er det ikke! Så jeg surfet litt på finn.no og fant noe brukt som jeg håper passer når det kommer i posten.
baby
Vel, det var så langt. Tålmodig dere som har lest helt hit!! Jeg gleder meg til neste etappe, til magen blir enda større og til sparkene blir enda tydeligere. Uansett om det er små plager involvert så synes jeg dette er ekstremt spennende og synes litt synd på mannfolk som ikke får oppleve dette på samme måte.

4 kommentarer

Cru

28.mai.2008 kl.08:34

så gøy! ^^ gratulerer så mye til dåkker begge to-

Åshild Odeen

28.mai.2008 kl.21:04

Du skriver utrolig bra om graviditeten. Nært og varmt uten at det blir klamt. Jeg vet det høres litt klisjé ut, men jeg finner ikke andre måter å formulere det på.

Infløtta libygg

29.mai.2008 kl.09:24

Koselig å få se bilde av den lille!!!! Han er så søt!!! Og artig at han har begynt å bevege seg skikkelig! Gledes med deg, og håper det går bedre med hofta! Og må bare sukke i lag med deg om det der med mammaklær i herre fylket! Når det er 1400 fødsler i året skulle en tru at det var omtrent samme antallet gravide. Rart at de ikke trenger klær.... :D

Øyfrid

02.jun.2008 kl.11:19

Takk for kommentarer! Hyggelig å få god kritikk av en proff skriver :-)

Skriv en ny kommentar

hits