Tannknuserhund

Jeg med mine ufeilbarlige tenner har nå kommet i "reparasjonsalderen"..... I går var jeg på besøk hos venninne med veldig sosial hund. Han møter meg i døra og hopper på meg flere ganger. Jeg bøyer meg ned og KNAS! Han hopper midt i ansiktet mitt, jeg hører en rar knekkelyd og tror at den stakkars hunden brakk kjeven eller noe. Men neida, det er JEG som har brukket noe, hunden hoppet faktisk rett i min venstre fortann i overmunnen slik at en ikke ubetydelig bit av den brakk av! Jeg kjenner det med tunga og får det også bekreftet av min venninnes forskrekkede og bittelitt flirferdige uttrykk. Joda, tannebiten er av og hvor er den? Vi leiter på gulvet men finner ingenting. Sannsynligvis slukte hunden den...

Vel, det var ikke noe å gjøre med det akkurat da men i dag fikk jeg time hos tannlegen og hun var ikke så veldig oppløftende. "Nå har du det gående" sa hun, for selv om hun kunne lappe dette fint sammen nå var risikoen stor for å ødelegge det igjen særlig hvis jeg spiser harde ting. Så ikke mer rå gulrot her i gården. Nå er det iallefall pyntet på og jeg har plast i hjørnet av tanna. Det ser helt fint ut men jeg kjenner at ikke alt er som før.

Neste skritt er gebiss da tenker jeg..... ;-)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits