Bondedramatikk II

I går kveld var Arnulv på spilleoppdrag med spellmannslaget. Han ba meg stikke innom fjøset for å se om alt var greit med kua som skulle kalve om en uke. Kom inn i fjøset, og der lå jammen en liten kalv og så seg forvirret omkring bak kua mens kua selv var lettere opprørt over å ikke nå fram til avkommet. Undertegnede blir selvsagt også noe opprørt og ringer bonden som sier han skal komme hjem. I mellomtiden kan jeg ikke stå og se på dette hjerteskjærende opptrinnet, så jeg (som Arnulv sa jeg kunne gjøre) løfter kalven bort til kua så den skal få slikke den ren. Men kua er ikke spesielt varsom i dette arbeidet, hun stamper omkring, slikker og dytter, rauter og bråker og ser ut som hun når som helst kan trampe kalven i stykker. I tillegg er kua ved siden av minst like ivrig og vil også ha kalven. Så jeg drar skrekkslagen kalven vekk igjen, stakkars liten. Alt mens et kor av 30 kyr rauter og er urolige over dette styret i fjøset.

Bonden kommer endelig, rolig og smilende trekker han kalven inn i boksen sin, der han skal stå alene (stakkars...). Så er det på tide å melke mora slik at kalven får seg råmelk. Kua virket ikke helt rolig, så dette kunne bli spennende. Det første minuttet går greit. Men så sparker kua kraftig, melkeorganet ramler av og Arnulv får seg en liten dytt. Han setter så på en sparkebeskytter, en svær greie av metall som ikke ser spesielt behagelig ut for kua. Og kua liker mildt sagt ikke dette, hun roper enda mer og begynner å hoppe røre på seg. Så roer hun seg litt og Arnulv prøver å melke igjen. En stund går det bra, men så plutselig sparker hun skikkelig til, så beskytteren spretter av, bøtta velter og Arnulv slås i bakken.

Da ga vi opp, og det viste seg at kua hadde sparket Arnulv ganske kraftig i brystet. Han mistenkte ribbeinsbrudd ganske raskt. Og det er ikke spesielt praktisk midt i fjøshelga. For med et ribbeinsbrudd gjør det vondt bare å puste, og når du gjør "spesielle bevegelser med overkroppen". Og et fjøsstell består omtrent utelukkende av spesielle bevegelser med overkroppen. I tillegg, beleilig nok, hadde kårkallen vært på ski forrige søndag og pådratt seg - ja nettopp: ribbeinsbrudd (er det smittsomt?). Så han var heller ingen selvskreven avløser denne gang.

Vel, i morges var vi alle tre i fjøset, der kun jeg var 100 % arbeidsfør. Dette kan bli en spennende helg.

I fjor var kårkallen ute i hardt vær med traktoren. Omtrent nøyaktig et år senere bekrefter sønnen at det ER farlig å være bonde. Mye kan skje, faktisk har 50 gårdbrukere mistet livet i jobben sin de siste 5 årene. Men om ikke alle ulykker er så alvorlige, skjer det stadig ett eller annet, og er du bonde må du ofte jobbe videre selv om du har skadet deg litt. Det er liksom ikke bare å ringe vikarbyrået...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits