Jammen så gjør noe da! (Note to self)

En av mine dårligste egenskaper er at jeg ikke alltid er så veldig effektiv, men velger å utsette ting og sose bort tiden med å gjøre ingenting i stedet for å sette i gang med alt jeg skulle gjort. Ikke få ganger har jeg dermed måttet hive meg rundt i siste liten og gjøre alt på en gang, som jeg egentlig kunne gjort for lenge siden, eller gått glipp av noe fordi jeg ikke var rask nok på avtrekkern. Jeg tenkte at når jeg fikk barn, da var det slutt på dette tullet. DA måtte jeg bare stå på. Men nei. Fortsatt kan jeg sitte og sulle bort den tiden Gaute sover, spesielt om jeg er på nett, jeg utsetter gjøremål og det går dager uten at jeg har utrettet noe. Vel. Nå kan jeg jo skylde litt på at en baby tar mye tid, og når han er våken er det ganske vanskelig å få gjort så mye annet enn å underholde ham, mate, stelle, trille osv osv. Men innimellom er det jo faktisk en del ledig tid. Jeg har jo bare ett barn enda, og han sover mye og er fortsatt ikke så mobil av seg. Kjenner at jeg blir litt irritert på meg selv når den ledige tiden ikke blir brukt til noe fornuftig likevel.... Men når det er sagt, så føler jeg ikke at jeg har en masse tid til å lese bøker, skrive lange intellektuelle blogginnlegg, gå på kafé, bake, trene, strikke(!), tenke interiør og pusse opp huset, ordne i hagen, plukke bær, gå tur og slikt. Som andre mammer tydeligvis gjør. I det siste har Gautes sovetid på formiddagen blitt min sovetid også. Seinere på dagen rekker jeg kanskje en klesvask, litt matlaging, og så er det på'n igjen neste gang han våkner.

Derfor blir jeg ofte litt forbauset over andre mammablogger, som er fulle av matoppskrifter, strikking, hus og hage, kaffe latte og nyte livet-innlegg, mote, barnebøker, masse oppbyggelige barneaktiviteter, jobb, nyheter osv osv. Og der det ikke bare er ett, men flere barn inni bildet. Hmmm. Det hjalp ikke å få barn altså. Jeg er fortsatt like ineffektiv og sosete. Det er meg, og ikke tiden det er noe i veien med... Sukk.

(Vel, etter at Gaute kom inn i bildet må jeg jo si at jeg synes jeg gjør mer enn før. Og at det er lite sosetid igjen. Men læl!)

No e det sommer bare klapp klapp

Sommervær på bondelandet er egentlig en blandet fornøyelse synes jeg. Det blir veldig veldig varmt, stille, fullt av insekter både inne i huset og ute, bonden sprer frau på åkeren og det dunster noe ekstremt i 29 grader, fryktelig å sove inne osv osv. Slik begynte det på torsdag i alle fall. Men de siste to dagene har det vært sånn passe og vi har kosa oss i sola. Bilder og fyldig reportasje finnes her.

Selv har jeg også begynt på en lang sommerferie, ispedd 5 ukers oppspart permisjon så skal jeg ikke på jobb igjen før 24. august. Da blir det for alvor. Men i mellomtiden skal jeg bare kose meg som mamma på fulltid igjen, innimellom brylluper og diverse. Kanskje blir det tid til å pleie denne bloggen litt også ;-)

God sommer!

Jacko

En kan jo ikke la være å bli litt opptatt av at tidenes største popstjerne er død. Og da legger en ortografifrik først og fremst merke til en mann som har vært fan siden fødselen og ville dø for Michael, men likevel ikke har lært seg å skrive navnet hans riktig...

320x
Foto: Dagbladet.no

Vel. Det er litt spesielt å ha levd samtidig med en legende. Det er jo sånt man kan fortelle barnebarn om. Husker at jeg en gang tenkte, da jeg så noe om Michael Jackson på TV, at jeg kom til å oppleve at han ble gammel (tro hvordan han hadde sett ut?) og døde, og forestilte meg hvilket oppstyr det skulle bli. Oppstyr ble det ja, om enn litt tidligere enn forventet.

Verden suser forbi...

Og jeg henger såvidt på. Travle tider med jobb, baby og andre greier. Mer om det seinere.

Sosiale medier er i vinden. Facebook er for lengst gammelt nytt. Litt nyere er Twitter, tjenesten der det enkle er det beste. Det du gjør er kun å poste 140 tegn om hva du driver med akkurat nå. Jeg skaffet meg Twitterkonto i dag. Og fant andre twittere som jeg kan følge med på. Folk jeg kjenner, og folk i styre og stell. For eksempel så er Jens Stoltenberg en twitter-er. Jeg gikk inn på profilen hans og klikket at jeg ville følge ham. Å følge en annen person betyr at jeg får se på min side når de oppdaterer statusen sin. Tydeligvis er Twitter et enda åpnere nettverk enn Facebook, for seinere i dag lå det en mail i innboksen min som så slik ut:

twitter



Stusset litt må jeg si. Er Jens Stoltenberg interessert i å motta mine småmeldinger om hva jeg gjør? Og hvordan rekker han å følge med på alle de 9086 personene han følger?

I tillegg fikk jeg mail om at to helt ukjente personer ønsker å følge meg. Hvorfor det? Hvordan fant de meg? Hmm, her er mer å utforske ser jeg.

Her er et interessant blogginnlegg fra jilltxt om Twitter og Facebook m.m.

Oppdateringer...

Her skjer det ikke mye gitt. Kanskje fordi det skjer nok i den virkelige verden. Det blir mye babyblogging og Facebook i stedet for "seriøs" sofakrok-blogging. Nuvel. Det er påske og vi har vært på en aldri så liten hyttetur, jeg har gått inn for å se påskekrim for første gang og funnet ut at det var ganske så spennende, vi har inntatt rømmegrøt som visstnok er tradisjon på påskeaften, jeg har trillet tur til Levanger i et strålende sommervær (14-15 grader!) og jeg har spist store mengder sjokolade og kaker. Etter påske, DA begynner jeg et nytt og bedre liv.... Trur eg.

Siden sist har jeg også begynt å jobbe litt igjen, det er en litt spesiell følelse. En del av meg vil bare være hjemme sammen med Gaute mens en annen del synes det er spennende å jobbe litt og få være med på det som skjer. Et par dager i uka er uansett nok, selv om det er litt knapp tid for å få gjort alle oppgavene som jeg kan ta tak i. Så lenge Arnulv er hjemme med Gaute er det veldig greit å dra hjemmefra da, han tar seg av morgenstell og slikt så det eneste jeg trenger å gjøre er å amme før jeg drar. Tror de to koser seg sammen også, det er jo kjempebra at Arnulv får litt skikkelig pappatid med Gaute når han er så liten. At han ikke bare blir en figur som kommer inn for å leke og herje litt med Gaute av og til, men en som også kan tolke når han er sulten, trøtt, glad eller sint og som vet hvor bleier og kluter befinner seg, og som kan fortelle meg at i dag har Gaute lært noe nytt.

I dag er det forresten et halvt år siden Gaute ble født, utrolig hvordan tida har fløyet men samtidig føles det lenge siden jeg satt her med et lite krek som ikke gjorde annet enn å spise og sove. I dag er han en vilter liten orm som ikke bruker mange minuttene av sin våkne tilstand til å ligge i ro. Lurer på hvordan det blir når han lærer å krype....

Vel, nå skal påskeaften rundes av. God natt!

Tårnfrid-dagen

I går var det reneste maratonløpet som skulle gi en forsmak på framtidens tidsklemme. Men det var ikke så ille, faktisk ganske morsomt. Jeg skulle nemlig på jobb! Men jobb for meg er såpass fleksibelt at da Gaute begynte å vri på seg litt før kl 7 la jeg ham i senga med meg og så sov vi en god time til. Sto opp frisk og opplagt og fikk gjennomført dagens rutiner med påkledning, dusjing, frokost og bleieskift raskt og effektivt men uten stress. Så plasserte jeg Gaute sammen med besteforeldre og en flaske med utpumpet morsmelk og stakk avgårde.

Det var riktig så hyggelig å være på jobb faktisk. Gjorde jo ikke så mye der da, men fikk høre litt om det som har skjedd siden sist og det jeg skal ta tak i, og hurra, jeg gleder meg til det! De har vært flinke mens jeg var borte, og satt i gang spennende prosjekter. Nå blir utfordringen for meg å prioritere riktig så mine tilmålte prosenter ikke overstiges...

Dro hjem etter 4 timer, og der ventet en sulten og trøtt, men lykkelig baby på litt ekte pupp. Raskt og effektivt, så ble baby levert til far som vugget ham i søvn, så mor kunne kjøre sine foreldre på toget. Rask og effektiv avskjed, så hjem for å møte far i døra og konstatere at baby sover godt . Liten nerdetime på nettet for mor, så innse at baby fortsatt sover men bør vekkes for mat før mor skal ut igjen. Rask og effektiv mating før baby leveres på døra til svigermor og mor skal ha fløytetime med sin elev. Hjem igjen for kveldsamming en time etterpå, baby er tilbake hos sin far, men litt sur og utilpass og virker ikke helt i form. Rask men ikke effektiv amming, før baby overlates til far igjen og mor kjører tilbake for å delta på andre del av korpsøvelsen. Uten stress denne gangen, fordi hun vet at hun ikke MÅ hjem til amming så fort. Etter korpsøvelsen finner hun baby på fanget til far i stua, ser litt pjusk ut men er ikke lei seg. Ville ikke sove stakar. Mer amming, mer effektiv denne gangen og da er han trøtt og sovner i senga etterpå.

Så er det enda litt tid til overs for avislesing og TV før mor må i seng. Uten å være spesielt sliten. Fin Tårnfrid-dag.

Debattene går

I anledning kvinnedagen et innlegg fra en hjemmesitter...

Ukens to tema som fanger en mammas interesse er jo selvsagt spørsmålet omkring foreldrepermisjon og kvinnens tap på det, og barnehagesaken og om barn har godt av det når de er under to år.

Om førstnevnte kom det jo nettopp ut en bok jeg skrev om i forrige innlegg. Og jeg kjenner at jeg, som før jeg fikk barn trodde jeg skulle dele Anne Enger og Kristina Hagens synspunkt, i stedet heller litt mot mammadamens syn på saken - som velger å kalle det karrierefellen. Både for mor og far. Ikke at jeg mener det er greit at kvinner tjener dårligere enn menn, lønnsgapet må gjøres noe med. Og at de frivillige delingene av permisjonstiden nå stort sett utnyttes av kvinner og lite går til pappaene. Arbeidsgivere har fortsatt mye igjen når det gjelder å se det naturlige i at fedre tar ut mer enn fedrekvoten, og mødre må kunne gi fra seg mer. Men samtidig ser jeg nå hvor komplisert det kan være å jobbe og holde på med andre aktiviteter med en liten baby. Jeg skal jo ut og jobbe litt snart, og gruer meg til planlegging av amming, pumping og koordinering med den som skal være hjemme med Gaute. Samtidig som jeg unner pappaen litt mer nærkontakt med gutten, der han får 100 % ansvaret noen timer. Men så lenge en mor ammer ER det ikke så greit å jobbe, og som Anne Enger sier at hvis en tredeler med 80 % lønn så kan mor få være hjemme opp til 8 måneder. Vel, det er jo mange som ammer lenger også. Ikke dagen lang da men likevel... Noen vil kanskje ta ut 100 % også, og står igjen med 6 måneder. Da er det vel ikke uventet om enda flere mødre velger deltid etterpå eller tar ut mer ulønnet permisjon og dermed er vi på stedet hvil likevel.

Jeg har alltid tenkt at det måtte da være mulig å jobbe 100 % selv om man er mor, og delta på fritidsaktiviteter selv om man har baby. Irritert meg over styremedlemmer og korpsmusikanter osv som stadig må avlyse ting pga ungene. Nå har jeg møtt meg selv i døra og skjønner dem godt. Det er veldig kjekt å ikke ha masse forpliktelser hengende over seg med et lite krevende vesen i hus. Ta ting litt som det kommer og ikke være avhengig av klokka. Ikke måtte tvinge ungen til å spise et tidspunkt som passer mor. Legge ham litt seinere en kveld fordi han var i godt humør og en hadde lyst å kose seg sammen. For faktisk så har man jo lyst å være sammen med barnet sitt. Mest mulig i grunnen. Så jeg har ikke lenger noe problem med å forstå at en mor tar ut maks permisjonstid og velger deltid etterpå. Heller ikke at far gjør det. I stedet for å gå i karrierefellen. Om jeg kan få bruke mer tid sammen med Gaute, så må jeg innrømme at jeg ikke kommer til å stå på barrikadene for å minske lønnsgapet. Hvis prisen er å måtte gi fra seg tid, er ikke de røde strømpene fullt så viktige for meg likevel. Enda det er 8. mars i dag.

Og da er jo spørsmålet om barnehage for en ettåring neste side av saken. Forskere mener det er for tidlig, og det gjør jo mødre også. Dette er også et tema der jeg har overrasket meg selv. Før tenkte jeg litt nedlatende på mødre som gikk hjemme med ungene sine lenger enn permisjonen. Så gammeldags, vil de ikke ha et liv utenfor liksom. Det finnes jo barnehager! Og trodde alle tenkte litt sånn. Men nå kunne jeg egentlig tenkt meg å gjøre noe slikt selv, og føler nesten at en blir sett litt rart på om en ikke tar mer permisjon. At en velger å prioritere bort ungene for å gå i karrierefella.... Jeg kommer nok til å jobbe til høsten og Gaute skal vel i barnehage, men det blir jammen ikke så enkelt som jeg trodde. . Og da blir jeg jo ikke mindre bekymra av psykologer som sier så små barn kan ta skade av barnehage, og resten av livet vil søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk.

Uff.

Nei, nå skal jeg bestille meg boka og lese hva disse damene mener!

Spennende bok fra spennende dame(r)

Det er moro når noen en kjenner gjør seg bemerket på denne måten! Løp og kjøp Kristinas bok folkens!

I det artige landet...

0036

Æ bor i det artige landet
som både e hompat og flatt
Om sommer'n e natta som dagen
Om vinter'n e dagen som natt
Det' stappfullt av kjempegod plass over alt
På himmel'n der flammer det mest når det' kaldt
Der flammer det mest når det' kaldt

dscf0710

Æ bor i det artige landet
kor uvær e virkelig vær
Kor gråstein' e full utav farga
Og ved ikke vokser på trær
Når folk drar på åran, først da får dem ro
Og folk dem ror fortest når motvind' e god
Ror fortest når motvind' e god

dscf0718

Æ bor i det artige landet
kor fjellet kan bade i hav
I lavlandet finner vi høyet
I høylandet vokser det lav
Når rein spiser lav, så kan ku spise høy
Når sauen blir lamme', da får dem det skøy
Blir lamme', da får dem det skøy 

dscf0715

Æ bor i det artige landet
kor tida og tankan kan fly
Kor sola kan trille på vannet
Og bygda kan kalle sæ by
Det øste i vest og det syda i nord
Det artige landet ligg her kor æ bor
Det landet ligg her kor æ bor

Ivar Thomassen 

Blaff fra den virkelige verden

Jeg har nå vært ute av mammabobla opptil flere ganger i det siste, og da innom på jobb igjen. Mest på besøk, men også for å bidra bittelitt. Jeg må innrømme at jeg jo føler et visst samvittighetsnag overfor denne bedriften som så sårt trengte en informasjonsansvarlig, og fikk en i 6 uker før hun forsvant ut i barselpermisjon.... Nå er jeg jo i min fulle rett, men det er ikke bare en stor bedrift-"ting" å forholde seg til, det er mennesker bak og en vil selvsagt vise seg fleksibel.

Da jeg ble ansatt var jeg med på at jeg kunne tenke meg å starte opp litt gradvis underveis i permisjonen. Det kunne også være en fordel for meg, f.eks. ved at jeg kan benytte meg av fleksibelt uttak av foreldrepenger. I et vanlig løp ville min del av permisjonen faktisk utløpe 18. juni. Så har vi 6 ukers fedrekvote som Arnulv kan få der jeg også har lov til å være hjemme men uten lønn. Da ville moroa vært over 3. august. Begynner jeg gradvis derimot, kan jeg få strukket permisjonen til oktober/november om jeg er heldig, men det betyr også at jeg må være delvis i jobb helt til da. Og jeg har sagt at fra mars/april kan jeg prøve meg litt, kanskje 20-30 %.

Det var veldig gøy å være tilbake på kontoret igjen og prate fagstoff. Og jeg kom på mange ting som jeg kan tenke meg å jobbe med. Jeg håper bare ikke at det blir en klamp om foten, at jeg må sitte med konstant dårlig samvittighet eller at jeg ikke klarer å begrense hva jeg sier ja til å ta på meg der. Og så kjenner jeg at det er litt skummelt å skulle gi fra seg denne friheten jeg nå har fått av velferdsstaten - å kunne konsentrere meg fullt og helt om en baby i noen måneder til. Men samtidig vil en gradering av permisjonen gjøre at vi slipper å sende Gaute i barnehage altfor tidlig, og at jeg ikke må rett inn i en 100 % sjokkstilling til høsten.

Så det går mot at jeg skal få sitte litt på kontorstolen igjen om et par måneder. Med skrekkblandet fryd.

Standpunkter...

Det er mye å ta standpunkt til i en familiesituasjon. En sak vi har diskutert en del uten å helt bestemme oss, er barnedåp. Ingen av oss har noe spesielt forhold til religion og er ganske usikre på om vi egentlig tror på noe. Men da blir dette så vanskelig, for vi har ingen klare standpunkter hverken for eller i mot. Hadde vært så mye enklere om vi enten var "ordentlig" kristne eller helt klare humanister.  Vanskelig ble det også siden Gautes søskenbarn skal døpes i Levanger, da kunne det jo vært optimalt med dåp samtidig. Men når jeg leser hva kirken selv skriver om dåpen, blir jeg mer overbevist om at dette blir litt feil for oss. Jeg vil jo ikke stå i kirka og love noe jeg ikke kan holde, eller vise at jeg mener min lille gutt er født syndig og trenger å frelses fra syndene sine.... Joda, jeg vet at de aller fleste døper barn fordi det er tradisjon og at de færreste egentlig følger opp det ansvaret de får som faddere eller foreldre ift kristendommen. Men det er noe som skurrer likevel. Jeg har selv konfirmert meg i kirka, men i ettertid angret endel på det. Har ikke vært helt komfortabel med å være såpass "hyklersk".

Derfor har jeg sett litt på Human-Etisk forbunds navnefester. Det virker som en veldig hyggelig og fin seremoni, ikke altfor sær heller. Vil jo gjerne feire at vi har fått et barn, og det er hyggelig med litt formelt over det selv om det ikke er religiøst. Så kanskje det. Vi må bare ta et standpunkt først....

Nytt år

Jul og nyttårsfeiring er unnagjort og hverdagen tok oss plutselig her. Jeg tror aldri jeg har hatt en så sosial jul før, har hatt besøk og vært på besøk omtrent hver eneste dag. Andre gang i livet jeg feirer jul utenfor Vadsø så det var jo litt rart. Men jul var det likevel, bare på en annen måte, og jeg liker denne type jul også. Det sosiale er jo mye takket være en ivrig svigermor som sørger for å invitere både slekt og venner hjem til seg og da blir jo vi alltid med på lasset. I tillegg tok vi turen til Steinkjer for å treffe søskenbarn og deres unger, begynner jo å bli mye barn i familien nå og det er virkelig kjempetrivelig at vi kan ha kontakt med hverandre da. Så hender det at noen bare stikker innom her uanmeldt på dagtid også, som i går, og det er jo supert for en hjemmemamma.

Men hverdag ble det nå, jeg må lage middager selv igjen, og bidra til orden i huset. Og komme litt i gang med forskjellige aktiviteter. Det blir jo stort sett babygreier på meg, med barselgrupper, babysvømming etc, men kroppen skriker etter litt oppstramming nå og det spørs vel om jeg skal tørke støv av 3T-medlemsskapet mitt. Dessverre la de ned mor/barn-timen, men det ser ut til at de har noen lavintensitetstimer jeg kan starte med.... Og barnepass finnes der, så timer vi det med amming skulle det vel gå an.

Snart skal vi ut på vår første flytur Gaute og jeg, det blir spennende. Den går til Vadsø såklart, en reise som jeg nå er spesielt irritert over er så ekstremt lang og dyr! For et pes det var å finne datoer som passet både lommebok og reiserute.... Vil jo helst unngå å reise kl 6 om morgenen eller ankomme kl ett om natta med en liten baby. Hvorfor i vide verden skal det koste 2 sydenturer å reise nordover fra Trondheim, når en kan reise sørover for nesten en tidel av prisen!?!! Det er så urettferdig. Kjære Norwegian, hva med en rute fra Trondheim til Kirkenes? Det hadde vært noe. Heldigvis har Yngvild bosatt seg i Levanger nå for en liten stund, så får vi iallefall truffet henne litt oftere, uten noen lange flyturer. Og jeg er glad for at vi bor på samme sted som ett av besteforeldreparene i allefall. 

Gaute utvikler seg rasende fort og det er utrolig å tenke på hvor mye som kommer til å skje i løpet av 2009. Han skal begynne å spise annen mat, krype, bable, sitte, kanskje til og med gå. Det blir antakelig ammeslutt en gang, jeg skal begynne på jobb og kanskje må han i barnehage før vi skriver 2010... Og det er nå jeg virkelig har begynt å skjønne at jeg er mamma og nyte det ordentlig. Nå får vi skikkelig kontakt med ham og masse respons, det er gøy! Jeg begynner å forstå signalene hans bedre og er litt mer avslappet på alle måter. Gleder meg til fortsettelsen!

God nytt år alle sammen!

Du vet du er ny og forvirra mamma når...

Du bysser babyen din i søvn fordi han er så fryktelig sur og trøtt og du helst skulle gjort noe husarbeid, men når han da endelig sovner begynner å spekulere på om du burde vekke ham etter som det begynner å bli kveld og en lur nå antakelig vil påvirke nattesøvnen (tror du)...

Hvor lenge skal det egentlig ta før en kjenner ungen sin og vet hva som er lurt og ikke for ham? Et helt liv antakelig...

Mer mammaprat og nettnerding

Dagens runde på nett har ført meg til en kjempebra mammablogg, attpåtil med tvillinger. Og jeg blir bare mer og mer overbevist om at det babylivet jeg har er ufortjent enkelt. Se bare her.... Oi oi, hadde det vært meg hadde jeg gått helt på veggen. Her en dag var det jo litt slitsomt ettersom jeg bare fikk sove 6-7 timer. Men selvsagt må det være fryktelig koselig med to søte små også, og det kommer virkelig til uttrykk i denne bloggen.

I dag har jeg vært i fjøset, og melket kyr forresten! For første gang på 3-4 måneder. Det var ganske mye enklere uten den store magen i veien. Gaute var hjemme hos farmor, mens Arnulv var på vift med gamle arbeidskamerater. Syntes jeg kunne stille opp litt da, jeg var jo på julebord selv for et par uker siden.

Mammating

Nåja, jeg kapitulerer og skriver om babygreier her og. Kanskje det er noen der ute som synes det er spennende? Jeg leser jo gjerne mammablogger for å få litt info. Dessuten er jo dette en blogg om meg og mitt, og jeg er jo mamma.

Har for en gangs skyld hatt ganske god tid til nettnerding i dag ettersom Gaute har funnet seg en ny soveplass i den gamle brukte vogna som jeg først nå kom på at jeg jo kunne ha som innendørsvogn. Han sover best i vogn men det er ikke hver dag at det passer mammaen å gå ut på trilletur. Så i dag er det trilletur på kjøkkenet... Og jeg har full oversikt og behøver ikke å løpe ut for å sjekke om han er våken hvert 5. minutt (Jada, jeg vet det finnes noe som heter babycall, jeg ønsker meg det til jul). I tillegg har vi omsider investert i vippestol, som han kan sitte i en stund og underholde seg selv eller sitte her sammen med meg.

Tida går og Gaute blir større og større og forandrer seg stadig. Et tema en ammende mor stadig vender tilbake til, er vel søvn og amming om natta. Da er det kjekt å lese hvordan andre har det. Og innse at man selv har det ganske greit, selv om en tror en sliter med noe. For i starten var Gaute aller flinkest til å spise om natta, da våknet han ca hver 3. time, sugde godt og effektivt på begge bryst og sovna igjen. Jeg løfta ham over i senga si igjen og han sov godt. Ganske tidlig begynte han å overraske med noen veldig lange søvnøkter på 5-6 opptil 7 timer, som første gang fikk meg til å reagere omtrent slik... Men nå er det stort sett 5 timer sammenhengende søvn på natta, av og til mer, og skuffet mamma når det er mindre. Når han skal ha mat om natta derimot, bryr han seg ikke om å fullføre måltidet skikkelig, han er nemlig aaaltfor trøtt. I stedet spiser han bare litt, sovner, og våkner igjen etter en time eller to og vil ha mer, og prosessen gjentar seg. Hvis jeg orker, driver jeg og vekker ham opp og får i ham litt til, men han er nesten helt i koma. Dog, et ganske effektivt vekkemiddel er å legge ham tilbake i senga si.... Noe jeg egentlig tenkte å gjøre når han skal sove. Heldigvis skjer dette stort sett på morgenkvisten, når vi bare har et par timer igjen i senga før det egentlig er på tide å stå opp.

Men når jeg da leser om eldre babyer som fortsatt skal ha mat hver 2.-3. time om natta, skjønner jeg at vi har det ganske greit. Da gjenstår det bare å lære denne gutten å sovne før kl 22....

Oppdatering

Tida flyr, og snart er det jul! Har ikke blitt så mye innlegg her i det siste, ettersom det verken prioriteres like høyt å sitte på nett lenger og at dette liksom skulle være en "vanlig" blogg mens alle babytingene skulle skrives på Gautebloggen. Men så er det jo ikke så mye mer enn baby livet mitt dreier seg om for tiden... Vel, har rukket å delta på både julemesse og korpskonsert i Okkenhaug da, samt et julebord. Ikke verst bare det, takket være en eksemplarisk liten baby som også kan mates med flaske når det blir nødvendig.

Jula har jeg ikke helt kommet i gang med enda, men å begynner det å haste litt med julegaver som skal sendes nordover, og kanskje litt bakst. Jeg skal feire jul på Levanger for første gang, og da er det jo på tide å kunne stille opp med noe eget. Tidligere har jo både jeg og Arnulv snyltet på foreldre og ikke sett så mye vits i å fylle egne kakebokser.

Gautebloggen er forresten fortsatt ikke passordbeskyttet så det er bare å gå inn. Men når jeg en gang somler meg til det får alle som ber om det en mail, så bare si fra.

Babyblogg

Jeg gjør et forsøk med en egen baby/mammablogg der jeg kan legge ut litt flere bilder av Gaute og vie all min oppmerksomhet til hans gjøren og laden. Så får vi se hvordan det går. Her i Sofakroken får jeg prøve å skrive om litt mer varierte ting.

Bloggen ligger her: http://gautebloggen.blogspot.com/

Nå er den åpen, men jeg tenker å legge inn en innlogging på den etter hvert. Det betyr at alle lesere må få en invitasjon av meg. Derfor, vil du lese bloggen, send meg mailadressen din i kommentarfeltet, eller til oyfrid(krøllalfa)gmail.com. Har du en Google-konto, er den mailadressen det lureste å bruke.

Det er ikke meningen å stenge ute noen eller gjøre dette vanskelig, så ikke vær redd for å be om tilgang! Kjempehyggelig at noen vil lese.

Mamma en måned

Nå har jeg en hel måneds erfaring som mamma. Ikke så mye nei.... Men det har skjedd en god del siden den lørdagen Gaute bestemte seg for å komme ut i verden. Han har for eksempel vokst en del. Jeg har fått god bruk for pakken med brukte klær i str 50 jeg kjøpte, men nå er det på tide å pakke bort den. Vi var på helsestasjonen forrige uke og da viste vekta 4280 g (med bleie og body på), så han legger jo fint på seg.

Vi har hatt besøk av besteforeldre fra Vadsø, de reiste i dag og det er veldig trist at de er så langt unna. Men så blir det jo desto mer intenst når de er her og får delta i det meste av dagliglivet.

Har også prøvd oss på forskjellige typer aktiviteter, og det ser ut til at han liker å komme seg ut litt. Amming og stelling går mer effektivt for seg ute på farten enn hjemme, og hittil har han både vært på korpskurs og på øvelse med symfoniorkester, i tillegg til turer på kjøpesenter og på barselstrim. Denne uka skal vi ta en tur på besøk på Innherred Renovasjon tenkte jeg.

Se hvor søt han har blitt :-) Her koser han seg i strikka teppe fra mammas kusine.

okt08 302

Nyt tida!

Det er beskjeden jeg får fra de fleste akkurat nå. Nyt denne tida, for han blir fort stor! Huff da, håper ikke alt blir bare mas og styr når han blir større, og at man også kan nyte den tida...

Jeg har fortsatt forundrede øyeblikk der jeg sitter med denne lille krabaten i hendene og ikke helt forstår at han er min, og at jeg skal passe på ham de neste 18-20 årene. Han skal bo her altså, sammen med oss. Sprøtt. Men samtidig blir jeg skikkelig glad av å tenke på det; han skal bli en liten stabbende ettåring, en trassig treåring, en skolegutt - og det skal han bli her hos oss.

Men foreløpig har vi nok med å venne oss til livet sammen, både Gaute og foreldre. Ting endrer seg fra dag til dag og det er ikke lett å vite når han "pleier" å sove eller hvor ofte han vil ha mat. Men det går i retning hver 2.-3. time på dagen, og hver 3.-4. time om natta. Natta går forbausende bra i grunnen, måltidene da går effektivt og han sovner nesten alltid greit etterpå. Og det gjør jeg og. Dessuten er det ikke nødvendigvis morgen kl 7, vi kan gjerne ligge til 9 og seinere også. Så noen akutt søvnmangel lider jeg ikke av. Det kan vel bli mer av det seinere kanskje.

Dagene er foreløpig ganske rolige og jeg tilbringer mesteparten av tiden inne i stua. Har likevel kunnet kjøre meg et par turer på butikk, på spilletime med eleven min etc. Med litt planlegging går det greit å forlate gutten et par timer sammen med pappaen eller farmor.

Dessverre er denne bonden jeg har til samboer fryktelig travel for tiden pga pløying og noen ombygginger i fjøset, så jeg ser mindre til ham nå enn da jeg selv var på jobb. Ikke akkurat slik jeg så for meg de første to ukene med baby i huset akkurat... Men han har lovet at det blir bedre snart.

Jeg må vurdere om jeg skal lage en egen litt mer beskyttet blogg der jeg legger ut flere bilder, ikke at jeg er så bekymret men det er kanskje best likevel. Vi får se. 

For en uke siden....

...satt jeg i sofaen foran TVn med en notisblokk foran meg og noterte ned tidspunktene for gradvis hardere tak i magen og lurte på når jeg skulle ringe føden. Hadde snakket med dem tidligere på dagen for å høre om det jeg kjente virkelig var rier, og fått tilbakemeldingen at jeg antakelig var klar til å kjøre nedover i løpet av natta. Jeg drøyde det så lenge jeg synes det var greit, sendte Arnulv i seng i 23-tida og prøvde å få litt søvn på sofaen. Men det gikk ganske dårlig.

Kl halv fire var det 5-6 min mellom og jeg ringte og fikk klarsignal. Vel framme ble det konstatert 2-3 cm åpning og jeg var i gang!

10 timer seinere lå jeg med denne bylten på brystet:

okt08 055

:-)


Fødselen gikk kjempefint, selv om Arnulv syntes den var langvarig. Han rakk fjøsstellet om morgenen fint, og jamen kom gutten i god tid før ettermiddagsstellet også. Jeg trodde jeg skulle bli liggende til langt ut på kvelden jeg, men det hadde nok blitt vel slitsomt. Lille Gaute kom kl 1415 mens sola skinte gjennom vinduene.

Nå er vi hjemme og koser oss veldig mens vi prøver å bli ordentlig kjent med hverandre og finne ut av rutiner og vaner. Dette blir bra! 

Growing big...

mage 005

Lite skjer her annet enn at magen visstnok vokser, selv om jeg ikke selv føler det. Må se på bilder fra tidligere for å skjønne det helt. Sammenligne med dette f.eks.:

mage
(juli 2008)

Og jeg som begynte å bruke mammaklær i mai! Fatter ikke at det var nødvendig...

Vel vel. Nå kan egentlig lillegutt bare komme ut, selv om ikke alt er helt ferdig her. Snart har vi soverommet i orden i alle fall. Men jeg lurer nå litt på om jeg har skaffet alt "nødvendig" utstyr. Og får innslag av panikk i blant; kan JEG ta meg av en baby? Når skal han spise, hva skal jeg kle på ham, hvor mye skal han sove, etc etc. Men alle andre ser ut til å forstå dette helt av seg selv så da gjør vel jeg også det?

Ingen sak å snu

Ja, så har jeg prøvd den berømte snuoperasjonen og den var vellykka! Så nå er gutten på rett kjøl der inne og klar til å brøyte seg ut med hodet først. Selv om jeg har litt lite bekken skulle det gå bra, men man kan jo aldri vite. Jordmora la ikke skjul på at jeg var mindre enn vanlig men at de skulle være obs på det. Ja ja, vi får ta det som det kommer.

Hele seansen i går tok til sammen et par timer, men da gikk alt utenom et par minutter ut på å ligge med CTG og fosterlydmonitor (?) på for å sjekke at alt var bra der inne. Fikk også drypp av noe slag og gikk for første gang i mitt liv rundt med en sånn venflon i handa og en sykepleier bak meg som bar den der beholderen. Da det var klart for selve vendinga gikk vi inn på ultralydrommet og en tysk gynekolog sto klar med en hærskare nysgjerrige tilskuere. En sykepleierstudent, en turnuslege, en assistentlege pluss jordmora. Litt morsomt da, jeg skapte noe uvanlig i arbeidsdagen deres. Etter en rask klemming på magen mente gynekologen at han lå med ryggen mot venstre, og det stemte på en prikk. Så tok hun noen grepa tak i magen min, rundt hodet og rumpa på babyen og begynte å vri. Det gjorde ganske vondt, men på en annen måte enn forventet. Det var som om noen klep hardt hardt i huden på magen, noe hun da også gjorde. Brukte virkelig muskler! Bra hun hadde klippet neglene! Jeg kjente godt at babyen flytta på seg, etter en liten stund var det et tydelig hode i sida mi. Utrolig rart! Og så fortsatte hun litt til og jeg prøvde å ta meg sammen så godt jeg kunne. Og plopp, så mente hun det var greit. På med ultralyd og der var hodet ned! Helt utrolig! Det tok vel til sammen et minutt eller to.

Virker som junior er ganske fornøyd med sin nye tilværelse, eller kanskje veldig overraska, for han romsterer og styrer der inne som aldri før. Hele magen min flytter seg fra side til side. Men jeg tror ikke han klarer å snu seg igjen, det virka veldig vanskelig å få til uten hjelp.

Nå har jeg endelig gått ut i permisjon og det har hittil vært veldig bra. Kan ligge så lenge jeg vil om morgenen og sysle med koselige ting på dagtid. Har en del å ordne ifb med orkesteret enda, så dagen i dag har mest gått til det. Ellers er Marit og Emanuel på besøk og jeg og Emanuel har kosa oss med tegneserier, skogstur, film og kakao i kveld. Han er jo ikke så verst den gutten, ikke bare i hundre hele tiden. Fant ut at han ville synge til magen min og greier :-)

Da skal jeg bruke resten av tida på å bygge rede her. Fortsatt litt å få i orden, men vi nærmer oss!

Action på slutten

Etter et snart fullendt svangerskap med tilnærmet 0 komplikasjoner og plager, skjer det litt mer nå mot slutten. Lillegutt vil nemlig ikke snu seg med hodet ned, noe jeg selv hadde mistenkt ganske lenge. Har kjent noe som bare måtte være hodet helt øverst i magen i over en måned. Så da var jeg en tur på sykehuset i forrige uke der de konstaterte faktum med ultralyd og sendte meg på en rutinemessig røntgen av bekken. Snakket med hyggelige leger og jordmødre som ikke skremte meg fra noe setefødsel, tvert i mot hørtes det nesten hyggelig ut. Ekstra oppfølging, bemanning og epidural. Jeg var åpen for det. Så var det en tur inn i en trommel for røntgen. Fikk med et bilde ut der babyen også var med, komisk.

Men så viste det seg at jeg var et svært sjeldent tilfelle med 1/2 cm for lite bekken til setefødsel. Så det blir det ikke noe av likevel. I stedet skal legene prøve seg på en ytre vending av fosteret. Da må jeg komme fastende på sykehuset på mandag, fordi det ved en sånn prosedyre er en ørliten sjanse for akutt keisersnitt. Men tviler på at jeg blir mamma allerede på mandag? Uansett, får de snudd ham venter vi vel bare på en vanlig fødsel, gjør de det ikke blir det planlagt keisersnitt.

Jeg er klar for det meste. Spennende blir det i alle fall.

Og nå har jeg endelig permisjon :-)

Gal av å vente?

Nå nei, det er jeg ikke. Leser overalt om hvor rastløse høygravide er og at de er SÅÅÅ klare for fødsel, på alle forum vrimler det av innlegg om "hvordan skal jeg få tiden til å gå" etc etc. I wish. For min del skulle gjerne tida gått litt saktere akkurat nå, for det er mye jeg tenkte å gjøre før jeg har en liten baby i huset... Etter at jeg begynte i ny jobb har aktivitetene ballet på seg og det skjer mye både på dag- og kveldstid. Verden går visst videre selv om jeg kunne tenke meg å stoppe den litt. Denne uka f.eks., var det orkesterøvelse mandag kveld (inkludert diverse organisatoriske ting for en leder), i går var jeg i svømmehallen på Steinkjer (det var dog ingen plikt), i kveld skal vi på omvisning på føden (!!), i morgen er det korpsøvelse, fredag er det slåttgraut* hjemme hos oss, lørdag skal vi i 40-årsdag.... Og innimellom prøver vi å få ferdig soverommet, kjøpe inn litt utstyr, være sosiale, gjøre husarbeid, få litt mosjon og alt det der. Jeg begynner derfor å bli litt klar for permisjon nå, rett og slett fordi jeg føler det er så mye jeg skulle ha gjort. Så det passer egentlig dårlig om lillegutt kommer noe særlig før tida. Bank i bordet, skal se hva jeg sier om 3 uker....

Så da sitter jeg og blogger på jobb... Ehm. En del å gjøre her også, må få det unna før jeg forsvinner.


*Slåttgraut: årets happening for de tre nabogårdene her, jfr julebord/firmafest men uten alkohol da. Det skal serveres rømmegrøt, spekemat og dessert til 16-17 stk for å feire at årets slått er unnagjort. Spleiselag der alle har med litt mat.

Lønn!

Hurra! Masse penger på konto i dag! 1 1/2 månedslønn i ny og litt mer lukrativ jobb gjør monn i kassa.

Nå blir det barnevogn, stellebord, gardiner og en ny reol :-)
 
pengersedler19608d

Hjemme alene

Jeg er helt alene på gården, det er lørdagskveld og mørkt ute. Svigers er også bortreist. Arnulv fikk muligens litt "oi, må skynde meg å gjøre alt jeg ikke rekker seinere"-panikk og dro avgårde på fisketur før i dag og seinere på fjelltur med en annen kompis. Jeg protesterte bare litt. Men egentlig er det bare godt å være alene hjemme. Har sett film og skrevet mail. Snart blir det senga. Skal prøve å gjøre noe fornuftig i morgen. Sykle tur kanskje? Eller svømme? Eller lage noe av alle plommene som vokser på treet her ute?

Har hatt besøk av Gøril i går og i dag, veldig koselig. Endelig noen som tør å ta turen hit, jeg har vært mange ganger i Oslo og hilst på folk altså!

Status: høygravid

I dag er det 40 dager igjen til termin, og jeg er pr def. det som betegnes som høygravid. Noe som jeg i starten av graviditeten trodde innebar å føle seg som en flodhest, ha vondt overalt og ikke være i stand til å gjøre noe fornuftig. Men det er ikke så veldig annerledes enn for 3-4 måneder siden. Dette er noe man venner seg til sakte men sikkert og jeg merker liksom ikke så godt at magen vokser. Vel, jeg kjenner jo at det så smått begynner å bli tyngre å ta på seg sko, stå lenge, gjøre husarbeid etc etc, men det er mye lettere enn jeg forventet.

0409 2

De harde fakta: Har gått opp 8 kg så langt, også mindre enn jeg forventet men likevel litt merkelig å se 70-tallet på vekta for første gang i mitt liv.... Blodtrykk og andre målinger var fine på forrige kontroll, og det jeg har merket av plager er litt vondt i bekken/halebein, litt svimmelhet spesielt om morgenen, uhorvelig dårlig kondis og i det siste litt mye våkning om natta. Men det siste tror jeg skyldes alt det som surrer rundt i hodet og ikke det fysiske. Det berømmelige SF-målet (livmorens størrelse) ligger over snittet men innenfor det lysegrønne feltet på helsekortet.



Babyverden sier følgende om babyen denne uka:

34 uker

 
Fra 34 uker og 0 dager til 34 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 2300 g
CRL: 30 cm
Full lengde: 41 cm


Da er det vel bare å stålsette seg til siste innspurt. De sier at det er da man vokser....

Kjøpe kjøpe

Det er mye å bruke penger på for tiden. Og både egen og felleskonto er ganske slunken pga mange oppussingsregninger og at jeg ikke har fått lønn siden juni. Men likevel shoppes det ting man strengt tatt ikke trenger akkurat NÅ...

Har investert i nytt spisebord + vitrineskap fra Bohus, som jo var på tilbud. I tillegg er det en skjenk som passer inn, men den har vi ikke kjøpt. Nå ser jeg dog at JYSK har en skjenk i samme materiale til halve prisen! Det kan gå, er ikke disse to ganske så like?:

Bohus:
skjenk bohus



JYSK:
skjenk jysk

Eller passer den ikke helt sammen med Bohus-serien?


Eller kanskje jeg skal spare pengene til barnevogn....

En sommer er over...

Og den har visst forblitt ukommentert i bloggen her inntil nå. Huff. Ferien ble jo stort sett brukt i Vadsø, med diverse Varangeropplevelser som sjømatfestival, turmarsj i Kiberg (!), Ekkerøy, Varangerlam, og ikke minst Varangerfestival! Jeg jobba frivillig på billettkontoret og på et par konserter, og fikk dermed med meg masse festivalstemning og 6 konserter for den nette sum av 100 kroner :-)

Når man ikke lenger bor i Vadsø er det rart å komme tilbake og se at livet ruller og går der slik det gjorde før, uten at man får delta i det. Blir litt nostalgisk og mimrer tilbake til det livet man hadde, det man var med på og ender opp med å kjøpe "souvenirer" fra fortiden. En tidligere musikklærer som har gitt ut CD og visebok f.eks. Men ting har jo forandret seg i Vadsø også, og mye nytt er kommet til.

Dagen etter returen fra nord var det klart for min første arbeidsdag hos Innherred Renovasjon. Og her har jeg vært i tre uker nå. Har fått mange små nyttige oppgaver som er greie for å bli kjent med bedriften. Men det store bildet mangler jeg enda. Nå er det ikke så lurt om jeg setter i gang med store prosjekter når jeg snart skal ut i permisjon, så vi har funnet ut at jeg heller bruker tida nå til å bli kjent og så kan jeg legge de store strategiene seinere... Det passer meg bra nå som tankene har en tendens til å dreie seg om mye annet også, og det er enklest å konsentrere seg om de mest konkrete oppgavene. Jeg har i alle fall blitt veldig godt tatt i mot og folk er kjempehyggelige. Lurer litt på hva de forventer av meg, men det finner jeg vel snart ut.
Ellers er det jo veldig fint å kun kjøre 15 min om morran og slutte kl tre!

I mellomtiden har også magen vokst litt mer. Men enda er den absolutt til å leve med og hemmer meg ikke så mye. Blir litt sliten i rygg og bekken av å stå lenge, og kondisen er på et lavmål, men ellers er det lite plager med denne tilstanden. Må vel tro jeg har vært heldig. Nå har jeg ikke akkurat bedrevet så mye fysisk tungt arbeid akkurat, saken hadde sikkert vært annerledes om jeg hadde en annen type jobb. Jeg har i allefall fått fritak for fjøset nå da, selv om jeg sikkert skulle klart å bidra litt der enda en stund.
Det merkes at lillegutt har fått det noe trangere, i stedet for lette spark er det nå mer ålende bevegelser og dytting med enten hender eller føtter. Ganske spesiell opplevelse, noen som grafser i deg fra innsiden. Det er lett å kjenne utenpå hvor han er, og vi kan av og til få tak på en hånd eller en fot. Mye tyder på at han ligger med hodet opp fortsatt, det er en rund og hard ball øverst i magen min og der er den stort sett hele tida. Det kan jo være rumpa da, men jeg tror ikke det egentlig. Hvis ikke legen kjenner at han er opp ned på neste kontroll, blir det ultralyd for å evt konstatere seteleie... Men det er enda ikke for seint å snu ;-)

Nå er det sånn at ingen ser ut til å kunne forholde seg til meg uten å ta magen i betraktning, og nesten uansett hvilken samtale en har så kommer vi innpå graviditet og baby. Stort sett bare koselig, alle blir så positive og hyggelige når de ser deg. Men jeg begynner å bli litt lei av å gjenta i det uendelige når termin er og at jeg har det bare bra.... Har sluppet unna rare kommentarer da, om størrelse osv. Kun en gang var det noen som kommenterte at "du er jo diiiger nå allerede" (uke 26) for å si nå (uke 34) at "har du ikke vokst siden sist?".  Jau da.

Nå stresser vi litt med at vi ikke har så mye på plass enda. F.eks. vogn. Det er ikke enkelt skulle det vise seg! Det finnes en drøss med ulike vogner og alle har de små ulikheter og forskjellige funksjoner for ditt og datt. Noen er store og kan brukes lenge, men tunge, andre er lette og greie og håndtere men dermed med mindre plass, så er det forskjellige typer fjæring, punkteringsfrie hjul, svingbare hjul, easyfix-feste, vognposer som følger med eller ikke, størrelse på handlekurv, compact chassis etc etc. Det er til å bli gal av. Jeg har jammen brukt mye tid på å sette meg inn i alt dette, og har vært innom et par-tre modeller jeg trodde var perfekte. Men når man prøver dem i butikken er de ikke så perfekte likevel. Vi har for det meste sett etter brukt, ettersom jeg synes det er litt voldsomt å skulle bruke 7000 kroner på en vogn! Men nå kan det hende det blir en mellomting. Og akkurat i dag står det mellom denne (med citybag) og denne. Skulle det være noen der ute med erfaring så legg gjerne igjen en kommentar ;-)

Vi har i alle fall skaffet bilstol, vogge/seng og voksipose så langt. Det er jo en begynnelse.

Vel, det var oppsummeringen. Skal prøve å få lagt ut litt bilder her også etterhvert.

My .....'s bigger than yours

Hvem har størst.....

mage

...mage?



katt

...kattunge?


fisk

....fisk?

Les mer i arkivet » Juli 2009 » Juni 2009 » Mai 2009
Øyfrid

Øyfrid

30, Levanger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Jeg anbefaler

hits